Informasjonen er summarisk og i korttekst. Fullstendig og utfyllende informasjon ble gitt konferansens deltakere. Her er noen momenter fra Miljødirektorats presentasjon:

  • Regelverksendringer kommer: Det skjer massiv regelverksutvikling i EU på bakgrunn bl.a. på bakgrunn av unionens «grønne giv». Endringene vil over tid få betydelige konsekvenser for norske aktører også innen farlig avfall. Endringene vil også gi store muligheter, mener Miljødirektoratet. På konferansen ble vedtatt regelverk, foreliggende forslag og kommende forslag vist (se Jone Rivrud Rygg sin presentasjon annet sted på NFFAs hjemmeside).
  • Spesielt om batteriforordningen: Denne er nå vedtatt og vil tre i kraft sommeren 2024. Forordningen dekker alle typer batterier og hele verdikjeden. Inneholder også sikkerhetskrav mot brann.
  • Økodesignforordningen: Blir trolig vedtatt tidlig i 2024, og vil ha konsekvenser for hva som blir farlig avfall i fremtiden. Regulerer ikke bare miljøgifter, men også stoffer som hindrer materialgjenvinning og annen avfallshåndtering.
  • «Digitalt produktpass»: Vil bli innført form av QR-kode som bl.a. inneholder informasjon om stoffer som gir grunn til bekymring
  • Ny grensekryssforordning: Forventes vedtatt sent 2023 / tidlig 2024. Formålet er å stimulere sirkulær økonomi og hindre miljøkriminalitet. Forordningen stiller strengere krav til avfall som skal til sluttbehandling, f.eks. deponering eller forbrenning uten energiutnyttelse. Hovedregelen er eksportforbud. Nytt felles datasystem for alle land blir innført for de som skal søke om eksport / import.
  • Kjøretøyforordningen: Det forhandles om revisjon av denne. Vil bl.a. kunne medføre krav om materialgjenvinning, mer ombruk av brukte bildeler, strengere krav til miljøsanering av brukte kjøretøy og at brukte biler som skal eksporteres må ha godkjent EU-kontroll.
  • Oppdatering av tillatelsene til avfallsanlegg: Miljødirektoratet er snart i mål med dette arbeidet. Arbeidet legger til grunn BAT-konklusjoner for avfallsbehandling under industriutslippsdirektivet.
  • Flere vil behandle farlig avfall: Flere bedrifter søker nå om å starte med behandling av farlig avfall.
  • Flere vil endre tillatelsene: Mange av søknadene til Miljødirektoratet gjelder endring av tillatelser, d.v.s. endret ramme for tillatelsen hvilke innebærer endring av finansiell sikkerhet
  • Utslippskravene er strengere enn noensinne: Miljødirektoratets erfaringer sålangt er at de nye utslippsgrensene som er satt, er strenge og at noen behandlingsanlegg sliter med å overholde dem. Dette gjelder særlig N, SS, TOC og enkelte metaller. Miljødirektoratet mener på denne bakgrunn at det en viktigere enn noen gang med god drift av anleggene.
  • Spesielt om tilsyn: På konferansen delte Miljødirektoratet noen av sine erfaringer fra tilsyn av behandlingsanlegg for farlig avfall. Man ser bl.a. at tilstanden lett forverres dersom det ikke har vært tilsyn på en stund. Direktoratet mente også det er behov for bedre arbeid med utslippskontroll, måling i denne sammenhengen og ikke minst kjenne de grenser som tillatelsen angir. Det vanket også skryt til bransjen: Kontrollørene blir tatt godt imot og møter profesjonalitet ved tilsyn, også uvarslete sådanne.
  • Om ulikebehandling: Direktoratet påpekte å jobbe for likere vilkår for alle typer avfallsanlegg som ligger under Statsforvalterens ansvar. Man veileder statsforvalterne og man vurderer også forskriftsregulering av flere krav kontra at kravene ligger i de individuelle tillatelsene. Direktoratet opplyste på Farlig avfallskonferansen at man også ser på mulige effektiviseringer av dagens system for finansiell sikkerhet, også på dette område for å sikre likhetsprinsippet.
  • Spesielt vedr. POPs-forordningen:
    • Stadig strengere krav for å få ut av kretsløpet disse farligste organiske miljøgiftene med lang nedbrythetstid og evne til å akkumulere seg i næringskjeden.
    • Forordningen har destruksjonskrav for avfall som inneholder POPs over grenseverdiene. Kravene skal sikre forsvarlig håndtering, og ikke minst hindre at POP’er gjenbrukes, men tas ut av kretsløpet.
    • EU har nå vedtatt nye grenseverdier som angir noen helt nye stoffer samt at noen stoffer har fått strengere grenseverdier.
  • Spesielt vedr. EUs kriterier for farlig avfall:
    • Som kjent er definisjonen av farlig avfall basert på kjemikalieregelverket CLP. Her er det nå vedtatt nye fareklasser.
    • EU vurderer nå om at POPs-avfall automatisk skal anses som farlig avfall.
    • Det pågår prosess i EU for å vurdere å ta inn nye farlige egenskaper inn i avfallsregelverket. Disse eventuelle endringene vil påvirke norsk regelverk og blir tatt inn i Vedlegg 2 i Avfallsforskriftens kapittel 11.
  • Spesielt om endringer i EUs avfallsliste:
    • Forestående oppdatering av batterikapitlet i EUs avfallsliste som konsekvens av ny batteriforordning, arbeidet med å sikre kritiske råvarer samt en voksende batteriindusti. Forslag til endringer vil ventelig komme i 2024.
    • Dagens avfallsliste er ikke dekkende. Eksempelvis mangler litiumbatterier hvilket medfører at klassifiseringen blir forskjellig mellom landene.
    • Materialstrømmer fra produksjon og gjenvinning skal vurderes og det kan komme nye speilinnganger i lista.

Foto: På scenen klare for spørsmål fra nesten 400 deltakere. Fra venstre NFFAs generalsekretær Randi Pedersen, seksjonssjef Jone Rivrud Rygg (Miljødirektoratet), sjefingeniør Arne Lærdal (DSB) og fagdirektør Ole Stian Bockelie (DSA). FOTO: ASTRI KLØVSTAD, KRETSLØPET.