Denne artikkelen oppsummerer en del av hovedpunktene i presentasjoner relatert til kvalitet på sikkerhetsdatablader, forbrenningsanleggenes tilbakeholdenhet med å motta farlig avfall samt informasjon om situasjonen knyttet til radioaktivt avfall.  

Kjemikalieleverandøren er ansvarlig for kvaliteten på sikkerhetsdatabladene

Bakgrunnen for innlegget fra senioringeniør Siri Rafdal i Arbeidstilsynet, var bransjens skepsis til om sikkerhetsdatablader alltid inneholder dekkende informasjon når stoffer skal håndteres som avfall. Her er nøkkelinformasjon fra presentasjonen:

  • Både Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet har tilsynsmyndighet på sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet har hovedansvar for innholdet.
  • Det føres tilsyn overfor leverandører og importører
  • Man kontrollerer utarbeidelse, kvalitet og distribusjon av sikkerhetsdatabladene. I tillegg også bl.a. klassifisering og merking av stoffer og stoffblandinger samt deklarering til Produktregisteret.
  • Erfaringer fra Arbeidstilsynets tilsyn er bl.a. tilfeller hvor det: Ikke er spesifisert informasjon om egnet verneutstyr, førstehjelpstiltak ikke i henhold til klassifisering, at språket er vanskelig og lite konkret samt at det forekommer feil klassifisering i henhold til CLP

Siri Rafdal ba bransjen melde til leverandør dersom man finner sikkerhetsdatabladene mangelfulle. Hun presiserte at det er leverandøren av kjemikalier som er ansvarlig for utarbeidelse, oppdatering og kvalitet på sikkerhetsdatabladene. Ser man ikke bedring over tid, ble bransjen oppfordret til å tipse Arbeidstilsynet. Tilsynet er svært interessert i kunnskap om virksomheter som ikke følger regelverket. Arbeidstilsynet har egen tipsfunksjon på sin hjemmeside, og her kan tips sendes anonymt.

Det ble minnet om krav til sikkerhetsdatablad i tilfeller hvor et stopp eller stoffblanding er klassifisert som farlig og kjemikaliene leveres til yrkesmessig bruk. Utforming og innhold i sikkerhetsdatablad framgår av vedlegg II i Reach-forordningen. Siste versjon av denne er gjeldende fra 01.01.er, og forordningen er ufravikelig.

Forbrenning av farlig avfall: Hvorfor utnyttes ikke konsesjonene?

Innlegget ble holdt av Ingrid Hitland, tidligere leder i BIR samt av Avfall Norges forbrenningsgruppe. Hun henviste til at det finnes 11 norske forbrenningsanlegg med tillatelse til å brenne èn eller annen form for farlig avfall. Hun sa seg enig i undersøkelser NFFA har utført, og som konkluderer med at norske forbrenningsanlegg i altfor liten grad utnytter sine muligheter for forbrenning av farlig avfallsfraksjoner. Hun mente selv det var flere årsaker til dette:

  • Uhell ved forbrenning av farlig avfall (spesielt eksplosjonen på Returkraft i 2021). Det er skapt engstelse på anleggene og usikkerhet også om ansvarsforhold dersom uønskede situasjoner oppstår.

Hun understreket at dette ikke var eneste grunn til forbrenningsanleggenes skepsis, idet tillatelsene heller ikke før eksplosjonen på Returkraft ble utnyttet fullt ut. Hun påpekte andre årsaker som disse:

  • For å få tillatelse kreves ofte dyre testbrenninger og utredningen i tillegg til at noen farlig avfallstyper krever tekniske tilpasninger av anlegget. Det hersker usikkerhet knyttet til nye rensekrav
  • Enkelte forbrenningsanlegg har fått «trussel» om tilbaketrekking av tillatelse noe som skaper usikkerhet og gjør det vanskelig å inngå kontrakter.

Ingrid Hitland beskrev en rekke utfordringer hva gjelder forbrenningsanleggenes befatning med farlig avfall.

  • Farlig avfall oppstår med ujamne mellomrom, krever stor lagerkapasitet og har strenge innblandingskrav. Hva gjelder lagerkapasitet, mente Hitland at anleggene har begrensninger både i fysisk kapasitet og i sine myndighetstillatelser. Avfallet skal dessuten ikke lagres sammen med annet avfall om ikke hele den lagrede avfallsmengden må karakteriseres som farlig avfall.
  • Begrenset mulighet til kverning / blanding og med kompliserte og langvarige søknadsprosesser ble fremhold som problem. I tillegg også at store gjenstander må kvernes / knuses hvilke få aktører har tillatelse til. Slike operasjoner krever i tillegg stor plass og brenning må skje umiddelbart uten lagring.

Ingrid Hitland stilte spørsmål ved om regelverket knyttet til forbrenning av farlig avfall er hinder for gode, praktiske løsninger. Hun påpekte at økt C02-avgift vil kunne gi mangel på restavfall til forbrenning i Norge. Derved oppstår behovet for alternativt brensel, d.v.s. mulig økt motivasjon for å brenne mer farlig avfall. Hun mente følgende forhold må til for å bedre situasjonen for forbrenning av farlig avfall i Norge:

  • Godt samarbeid mellom avfallsbesitter, forbrenningsbransjen og miljømyndighetene.
  • Etablering av gode logistikkjeder, enkle og forutsigbare rutiner.
  • Mulighet for å lagre etter kverning for å oppnå en mer smidig innmating i forbrenningsovnene
  • Gode beskrivelser / deklarering av avfallet
  • Langsiktige avtaler for å kunne etablere gode rutiner

Behov for deponikapasitet for radioaktivt avfall

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet var på årets konferanse representert med fagdirektør for tilsyn, Ole Stian Bockelie. Han arbeider i seksjon for forurensning og dekommisjonering. Han oppsummerte sitt innlegg med følgende hovedpunkter:

  • Framover blir det økt deponikapasitet for alle typer radioaktivt avfall
  • DSA vil komme til å ha økt fokus på tilsyn
  • DSA vil utvikle flere veiledere

Ole Stian Bockelie henviste til at DSA i økende grad får spørsmål fra bransjen. Derfor arbeider direktoratet nå med veiledere bl.a. relatert til eksport og import av radioaktivt avfall, veileder for gjennomføringsplan for opprydding etter atomvirksomhet i Norge og man skal utvikle veileder for lokalisering av nye deponier for radioaktivt avfall.

Økt deponikapasitet i Norge vil gjelde alle typer radioaktivt avfall, påpekte Bockelie. Avfallsfraksjoner det ikke er løsning for i Norge nå, er blant annet naturlig forekommende radioaktivt materiale (NORM) / avfall med høyt innhold av TOC. Det er dessuten liten kapasitet for forbrenning av radioaktivt avfall.

DSA er vel kjent med de utfordringer aktører som ønsker å håndtere radioaktivt avfall møter. Erfaringen er imidlertid at god kommunikasjon med naboer, kommune og miljøorganisasjoner i seg selv skaper godt omdømme. Fagdirektør Ole Stian Bockelie oppfordret aktører som ønsker å etablere deponi å ta DSA med i kommunikasjonsarbeidet. Direktoratet kan bidra med:

  • Informasjon og opplysning til lokalmiljøet
  • Veilede virksomhetene i etableringsarbeidet
  • Bidra i eventuelle folkemøter, møter med kommunen m.v.
  • Sammen med aktørene vise samfunnsansvar og vise fram samfunnsoppdraget

Bilde: Ingrid Hitland reflekterte rundt forbrenningsanleggenes "uvilje" mot å utnytte sine tillatelser knyttet til farlig avfall (foto: Astri Kløvstad, Kretsløpet)

Ovenstående er informasjon oppsummert og i korttekst. Fullstendig og utfyllende informasjon ble gitt konferansens ca. 390 deltakere. Notèr deg tid og sted for Farlig avfallskonferansen 2024: 12. og 13. november på Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen.