EU-domstolen avsa 11. november 2021 en dom i sak C-315/20 (Veneto), hvor spørsmålet var om blandet husholdningsavfall gjennom mekanisk behandling kunne endre klassifisering med den konsekvens at medlemslandene i EU sine muligheter til å protestere på avfallseksport/import ble begrenset.
Eksport/import av blandet husholdningsavfall har vært gjenstand for utfordringer innad i EU og er blant annet av den grunn særlig regulert i transportforordningen (forordning (EF) 1013/2006) art. 3 nr. 5. Av bestemmelsen følger det at blandet husholdningsavfall alltid skal anses som meldepliktig avfall, slik at transport alltid krever skriftlig melding og samtykke for at transporten skal finne sted og at bestemmelsen for sluttbehandling gjelder for slikt avfall, herunder muligheten til å protestere mot transport av blandet husholdningsavfall etter bestemmelsen i art. 11 (avfall til sluttbehandling) Klassifiseringen av avfallet som blandet husholdningsavfall eller ikke, har derfor betydning for både avfallsbesitter og de landene som blir berørt av transporten.
I denne saken ble det hevdet at det blandede husholdningsavfallet var undergitt en mekanisk behandling med sikte på energigjenvinning som gjorde at det blandede husholdningsavfallet fikk EAL-koden 19 12 12 (Andet affald (herunder blandinger af materialer) fra mekanisk behandling af affald, bortset fra affald henhørende under 19 12 11), og ikke EAL-koden 20 03 01 (Blandet kommunalt indsamlet husholdningsaffald). EAL-koden 19 12 12 var ikke stjernemerket og avfallet skulle til energigjenvinning (R1/R12). En konsekvens av klassifiseringen var at Italia som avsenderland ikke kunne protestere mot transporten basert på nærhets- og selvforsyningsprinsippet i art. 11 (avfall til sluttbehandling).
EU-domstolen la innledningsvis til grunn at retten til å protestere mot blandet husholdningsavfall etter art. 11 forelå uavhengig av om avfallet skulle til gjenvinning (R) eller til sluttbehandling (D), jf. dommens avsnitt 21 og 22. Det neste spørsmålet var følgelig om det blandede husholdningsavfall som var mekanisk behandlet med sikte på energigjenvinning fortsatt var å klassifisere i kategori 20 03 01 eller kategori 19 12 12. Spørsmålet kan virke smalt, men det henger sammen med et større spørsmål, nemlig i hvilken grad blandet husholdningsavfall kan transformeres på en måte som gjøre at det får en annen kategorisering eller status som et brensel (produkt), jf. forurensningsloven § 27 tredje ledd.
På selve konklusjonen kan EU-domstolen virke litt uklar på om det mekanisk behandlede husholdningsavfallet var feilklassifisert eller kategori 19 12 12 faller innunder særreguleringen i transportforordningen art. 3 nr. 5. Dette har imidlertid mindre betydning. Mekanisk behandlet blandet husholdningsavfall hvor de grunnleggende egenskapene ikke er endret omfattes i utgangspunktet av særreguleringen i forordningen uavhengig av den underliggende klassifiseringen. Dernest er det viktig å ta med seg at en mekanisk behandling av blandet husholdningsavfall som forberedelse til energigjenvinning i utgangspunktet ikke gjør at avfallsfasen opphører.
Dommen kan få konsekvenser for enkelte selskapers praksis og det oppfordres derfor til en nærmere gjennomgang av dommen for de virksomheter som potensielt er berørt.