Fagforum farlig avfall: Har diskutert lagring av blåsesand
Utgangspunktet var innspill fra medlemsvirksomhet med kunde som av plasshensyn måtte lagre blåsesand utendørs på grunn uten fast dekke. Blåsesanden hadde oppstått etter sandblåsing av båter. På vegne av sin kunde ønsket NFFA / Sirk Norge-medlemmet belyst forhold relatert til sandblåsesand, og forumets betraktninger rundt den lagringsløsningen som kunden har benyttet.
NFFA har oppsummert diskusjonen i Fagforum farlig avfall, og meldt tilbake til vedkommende medlem. Som i alle slike saker, understrekes det at tilbakemeldingen er uforpliktende og at det kan være forhold i saken som er ukjent for NFFA og forumet. Med disse forbeholdene, påpeker NFFA / forumet følgende:
Vesentlig moment i sammenhengen er selvsagt kunnskap om blåsesandens kjemiske innhold. Sannsynlig innhold i blåsesand, kan være tungmetaller (som bly, kobber, kadmium, arsen, nikkel, sink og kvikksølv). I tillegg kan også stoffer som tributytinn (TBT) og trifenyltinn (TFT) forekomme. I noen sammenhenger kan det også finnes organiske miljøgifter som PAH og PCB, men disse er visstnok mer sjeldne. Analyse via laboratorium anbefales. Om denne ikke gjennomføres, må i tvilstilfeller «føre var»-prinsippet legges til grunn. I det tilfellet det refereres til, synes det påkrevd også å foreta prøvetaking av selve grunnen hvor blåsesanden er plassert.
Grunnleggende for de vurderinger som avfallsprodusent må gjøre, er selvsagt forbudet mot å forurense (ref. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6/KAPITTEL_2#%C2%A77
Siden det kan være sannsynlighetsovervekt for at det i referert tilfelle er gjort brudd på forskrift, bør Statsforvalter orienteres og rådføres. Graden av mulig forurensning i bakken (og muligens sjø) avhenger selvsagt av blåsesandens innhold, mengden blåsesand, grusdekkets beskaffenhet m.v.
Diskusjonen i Fagforum farlig avfall konkluderte med tvil om det er tilrådelig å etablere en midlertidig løsning. Tildekking med presenning kan selvsagt begrense fortsatt forurensning til grunn (og eventuelt sjø), men må ikke forsinke etablering av en endelig løsning som innfrir myndighetskrav. Legging av fast dekke (betong eller lignende) eventuelt på eksisterende lagringsplass, må selvsagt først utføres etter opprydding og deretter påfølgende analyse av grunnen.
Som understreket: Hvilke bestemmelser som gjelder for lagring samt hvilke aktuelle nedstrømløsninger som kan benyttes, avhenger av kjemisk innhold. Høyt organisk innhold kan eksempelvis indikere forbrenning, og ikke deponi.
Det anbefales at avfallsprodusent umiddelbart i alle sammenhenger setter seg inn i relevante forskrifter. Nedenfor refereres slike. Under diskusjonen i Fagforum farlig avfall, ble det også referert til et eksempel fra en gjeldende tillatelse: «Avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer: Mottatt avfall skal umiddelbart etter kontroll deponeres og overdekkes med hensiktsmessig materiale for å unngå støving. Avfall fra sandblåsing skal deponeres i egne celler som skal være avmerket på kart, og avfallet skal være deklarert i samsvar med bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. Deponeringen skal skje i celler der det ikke deponeres organisk avfall».
Fagforum farlig avfall refererte til følgende relevante lovverk og informasjonskilder:
- Forurensningsforskriften kapittel 29. Forurensninger fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner i tilknytning til faste anlegg/installasjoner (inkludert skipsverft): https://lovdata.no/forskrift/2004-06-01-931/§29-1
- På sidene til Miljødirektoratet finnes det veileder for forurenset grunn der tema er bl.a. kartlegging, risikovurdering og gjennomføring av tiltak.
- https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/for-naringsliv/forurenset-grunn-veileder/
- Avfallsforskriften kapittel 9 angir bl.a. kriterier for basiskarakterisering, krav om testing og grenseverdier før avfallet kan leveres på deponi.
- https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/KAPITTEL_9-2#KAPITTEL_9-2