Vi fortjener ikke å være industri til besvær!

Avfall- og gjenvinning: Vi fortjener ikke å være industri til besvær!

Avfalls- og gjenvinningsindustrien i Norge har en utfordring det haster med å løse: Den alminnelige kvinne og mann synes i for høy grad å være skeptiske til oss. Slik kan det ikke være! Gjør vi ikke noe med situasjonen, hindres vi i å nå vårt felles mål: Å skape et mest mulig giftfritt og rent miljø. La oss snakke sammen!

Fakta er påkrevd

Seneste eksempel av flere på den uro og skepsis vi møtes med, finnes i Brevik. Her ønsker ikke lokaldemokratiet at det gjennomføres en konsekvensutredning av NOAH / Norcems planer om etablering av behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall i tilknytning til de nedlagte kalksteinsgruvene i området. Uten faktagrunnlag tilstede er allerede oppfatningene etablert: Behandlingsanlegg for farlig avfall skaper forurensning, har større farepotensiale enn akseptabelt og ødelegger Breviks renommé. Er det slik?

Lokalbefolkningens skepsis må tas på alvor

Jeg beskylder ikke lokalbefolkningen i Brevik eller andre steder for uforstand eller konspirasjonsteoretisk tilnærming når planer om etablering av behandlingsanlegg for farlig avfall framlegges. Men det må være lov å forvente at faktum utredes og legges til grunn før man inntar sine holdninger og fatter endelige beslutninger. Om ikke, undergraves demokratiet og lokalbefolkningens skepsis blir stående som udokumenterte påstander basert på følelser og kunnskapsløshet.  Lokaldemokratiet fortjener bedre!

Er avfalls- og gjenvinningsindustrien farlig?

Enhver virksomhet har et farepotensiale. Derfor er all næringsvirksomhet underlagt lover, forskrifter, tillatelser, tilsyn fra offentlig myndighet, krav til kompetanse og til regelmessig å rapportere om miljøkonsekvenser av sin aktivitet.  Farlig avfallsbransjen er ikke mer forurensende og har ikke høyere HMS-risiko enn mye annen industri. Vår industri bidrar imidlertid til et renere Norge. Vi representerer løsningen, ikke problemet. Gjennom gjennomprøvde metoder for avfallshåndtering bidrar vi til reduserte klimagassutslipp, lavere uttak av nye ressurser og mindre forurensende utslipp til jord, luft og vann. I tillegg er vår industri viktig leverandør til annen prosessindustri av råvarer og brensler foredlet av avfall.

Norsk avfalls- og gjenvinningsindustri består av bedrifter med over 8.000 arbeidsplasser og over 23 milliarder i omsetning. Årlig håndterer vi over 1,3 millioner tonn farlig avfall med opphav fra industriproduksjon og forbrukerprodukter som etter hvert ender som farlig søppel. Konsekvensene av vår funksjon er et gedigent, positivt miljøregnskap. Tenk over følgende: For bare noen titalls år siden ble miljøgifter gravd ned i jorda, helt ut i kommunale avløp, sluppet ut i elver og vassdrag eller eksportert til u-land!

Søppelordet har aldri smakt godt

Hvordan kan det ha seg at avfalls- og gjenvinningsindustrien i enkelte lokalsamfunn blir møtt med uro og skepsis? Ett av svarene er følelsesmessig betinget: Hos folk flest har avfall (les: søppel) aldri gitt positive assosiasjoner, vært forbundet med kompetanse eller nytte. I stedet knyttes avfallsordet til begreper som forurensing, lukt, fare – og i kampens hete: Giftpøl, avfallslager, miljøbombe. Når motstandere knytter slikt vokabular til en bransje som ber om lokalsamfunnets tillit, da blir grunnlaget for en god, faktabasert og demokratisk prosess brutalt revet bort.  Det er synd for alle parter.

Norge er avhengig av oss

Norsk avfalls- og gjenvinningsindustri lever i beste velgående. Men den holdning vi noen ganger blir møtt med når vi ønsker å etablere virksomhet eller ekspandere, må baseres på fakta. Om ikke, mister aktørene sin vilje til å investere og sin evne til å tiltrekke seg kompetente fagfolk med det resultat at grunnlaget for en samfunnsviktig næring forvitrer. For Norge kan resultatet bli at vår nasjonale evne til å håndtere vårt farlige avfall dramatisk reduseres og at næringsvirksomheter avhengig av avfallsbransjen vil måtte stanse sin produksjon. 

Nettopp derfor forventer vi å få innfridd vår demokratiske rett: At vi vurderes ut fra fakta om oppgaven vi utfører og konsekvensene av den. Også når vi banker på lokalsamfunnets dør. Vi gjør det i respekt for våre naboer, med åpenhet, imøtekommenhet, de beste intensjoner og med omtanke for det miljøet også vi er en del av.