Statsbudsjettet 2014: Viktige momenter for NFFAs medlemmer
Avgiftsopplegg
Sterkere miljøprofil skal være føringer for avgiftsendringer generelt. Klima- og miljøprofilen i avgiftsopplegget styrkes ved at flere utslippskilder får økt CO 2 -avgift. CO 2 -avgiften på mineralolje og gass og avgiften på HFK og PFK foreslås økt til om lag 330 kroner per tonn CO 2 -ekvivalenter. Det foreslås videre å legge mer vekt på CO 2 - og NO X -utslipp i engangsavgiften for biler og mindre vekt på motoreffekt. Også for tyngre kjøretøy blir miljøprofilen styrket. Det blir imidlertid ingen endring på vrakpant av biler (3000,-).
Vedr. avgift på smøreolje / refusjonsordningen: Smøreoljeavgift settes til kr. 1,93 / liter
Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med følgende beløp per tonn:
a) kr 487 for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene
b) kr 294 for annet avfall.
Det varsles om at det kan være naturlig å vurdere avgiften på deponering av avfall senere. Etter at det ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall har avgiften mindre betydning, og en fjerning av avgiften i 2015 er ikke usannsynlig.
Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak for avgift på avfall som
a) innleveres til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,
b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,
c) består av uorganisk materiale og legges på særskilt opplagsplass,
d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,
e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Vedr. sluttbehandlingsavgiften på forbrenning: Konsekvensene av at denne er fjernet vil bli evaluert grundigere enn det som hittil er gjort. Evalueringsresultatet kan bli hensyntatt i statsbudsjettet for 2015
Det gis fortsatt fritak for sluttbehandling på deponi for avfall som innleveres etter Avfallsforskriften kapittel 11, innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, består av uorganisk materiale og legges på særskilt opplagsplass, restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien, består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Kommunal avfallshåndtering
Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt for kommuner på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som utføres i et marked.
Formålet med forslaget er å forhindre uheldig konkurransevridning mellom kommuner og private som driver med avfallshåndtering i et marked. Forslaget vil også sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
Etter forurensningslovgivningen har kommuner lovpålagt plikt til å sørge for at husholdningsavfall fra innbyggere i egen kommune blir håndtert. Dersom kommunen håndterer husholdningsavfall fra egne innbyggere omfattes ikke dette av skatteplikten. Det foreslås at endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014. Se også Prop. 1 LS (2013-1014) kapittel 11.
Økt oppmerksomhet på avfall som inneholder olje
Selv om stadig mer farlig avfall blir forsvarlig tatt hand om er det likevel farlig avfall som går til ukjent behandling. Det vil derfor fokuseres på økt innsamlinga av prioritert farlig avfall og å sikre forsvarlig handtering. Økt innsamling av avfall som inneholder olje vil prioriteres, og informasjon til bransjen og tilsyn skal styrkes. Informasjon til befolkninga, bedrifter og kommuner er òg en viktig del av styresmaktene sitt arbeid for å øke innsamlinga av farlig avfall.
Klima og miljø – utviklingssamarbeid
Regjeringen viderefører satsingen på klima- og miljøtiltak. Kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås økt med 5 mrd. kroner i 2014, til 40 mrd. kroner. Det gir 100 mill. kroner i økte midler til Enova fra 2015. I 2014 vil Enova tilføres 2 mrd. kroner til arbeidet med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi.
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 3 milliarder kroner til klima- og skoginitiativet i 2014 og ber også om Stortingets samtykke til at klima- og skoginitiativet videreføres på minst dagens bevilgningsnivå fram til 2020 basert på føringene i klimameldingen. I tillegg foreslår Regjeringen en fullmakt til å gi tilsagn om ytterligere 1720 millioner kroner til tiltak under klima- og skoginitiativet.
Veksten i Miljøverndepartementet fortsetter
I Regjeringens forslag fortsetter veksten i Miljøverndepartementets budsjett med en økning på 550 mill. kroner. Regjeringen foreslår en bevilgning på 243 mill. kroner til den nye CO 2 -kompensasjonsordningen for industrien, som skal hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Bevilgningen til skogvern foreslås økt med 100 mill. kroner og bevilgningene til klima- og miljøforskning foreslås økt med 43 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke bevilgningene til arbeidet med klimatilpasning og reduserte utslipp av kortlivede klimaforurensere med 25 mill. kroner.
Miljøverndepartementet viser videre til sin avfallsstrategi som ble lagt frem i august i år. I budsjettet foreslås det å øremerke en million kroner til oppfølging av avfallsstrategien.
Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt – kjemisk helsefare
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidstilsynet med til sammen 4 millioner kroner, slik at de kan styrke den forebyggende innsatsen mot helseskader som følge av kjemisk eksponering i arbeidet.
Det skal iverksettes tiltak for bedre oversikt over kjemikaliebruken i arbeidslivet, mer effektiv forebygging og tilsynsoppfølging. Kjemisk helsefare er fortsatt et betydelig problem i norsk arbeidsliv, og konsekvensene av eksponering kan være svært alvorlige. Bransjer med velkjent risiko for kjemisk eksponering er blant andre bygg- og anleggsbransjen, renhold og deler av mekanisk industri. Unge i arbeidslivet er også en viktig målgruppe i dette arbeidet fordi disse arbeidstakerne ofte har lite kunnskap om HMS generelt.
Øvrige momenter av mulig interesse:
- Tilsyns og kontrollfunksjonen til fylkesmennene blir styrket
- Nasjonalt miljømål om 80 % materialgjenvinning eller energiutnyttelse videreføres
- Økt satsning på opprydding (til 182,2 MNOK) på sjøbunn. Største oppryddingsprosjektet er Trondheim havn
- Nærings- og handelsdepartementet uttrykker i sine budsjettkommentarer ønske om stimulering til gjenbruk for derved å redusere miljøutslipp fra deponering og forbrenning
