Seminar om klorparafinholdig avfall: Avfallsstrøm uten styring?

Ved kommende årsskifte er det kassert 8,5 millioner isolerglassruter med vekt 339.122 tonn. I årene framover skal ytterligere 19,5 millioner ruter med vekt 786.349 tonn kasseres. Disse vil inneholde erstatningsstoffer for PCB, i hovedsak klorparafiner og ftalater. Problemet er at bare 5 prosent av total mengde kasserte isolerglassruter i dag blir ivaretatt gjennom den for øvrig suksessrike returordningen for PCB-ruter. -Vi har nå satt en viktig problemstilling på agendaen. NFFA vil...
Publisert: onsdag 23. november 2011

Ved kommende årsskifte er det kassert 8,5 millioner isolerglassruter med vekt 339.122 tonn. I årene framover skal ytterligere 19,5 millioner ruter med vekt 786.349 tonn kasseres. Disse vil inneholde erstatningsstoffer for PCB, i hovedsak klorparafiner og ftalater. Problemet er at bare 5 prosent av total mengde kasserte isolerglassruter i dag blir ivaretatt gjennom den for øvrig suksessrike returordningen for PCB-ruter.

-Vi har nå satt en viktig problemstilling på agendaen. NFFA vil gjennom sitt engasjement i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP) være en positiv pådriver for å sikre at dette farlige avfallet deklareres og tas hånd om på en forsvarlig måte gjennom levering til godkjente mottak for farlig avfall, understreket NFFAs prosjektleder og leder av farlig avfallsgruppen i NHP, Marit Lindstad.

God og nyansert problemframstilling

Steinar Amlo (Norconsult), Kim Borgen / Helge Haugen (PCB Sanering), Jon Fonnlid Larsen (Klif), Sverre Valde (Ruteretur) og Håkon Grepstad (Sunnfjord miljøverk IKS) bidro til en balansert framstilling av situasjonen.

Det syntes som omforent at klorparafinholdige ruter er en miljøutfordring på linje med PCB-rutene. Ruteretur AS ga imidlertid tydelig til kjenne at selskapet ikke ønsker å være returselskap også for isolerglassruter med erstatningsstoffene for PCB, enten dette er klorparafiner, ftalater eller tinnorganiske forbindelser. Dermed ble myndighetene – representert ved Jon Fonnlid Larsen fra Klif – sterkt utfordret. Flere deltakere kritiserte Klif for sendrektighet, og påpekte at problematikken knyttet til erstatningsstoffene ble påpekt så langt tilbake som i 2005. Jon Fonnlid Larsen poengterte at en eventuell returordning for denne type vinduer, krever utredning, dokumentasjon og nødvendig bruk av tid. Han henviste til det arbeidet Klif nå gjør i forbindelse med Stortingsmeldingen om avfallspolitikken samt prosjektet ”Forsvarlig behandling av nye farlig avfallsstoffer.” I disse to prosessene – som skal være ferdigstilt innen 1. mars neste år – vil både klorparafiner og ftalater inngå.

Kun 3.500 vinduer deklarert i år!

På frokostseminaret ble det framlagt dokumentasjon på at deklarerte mengder isolerglassvinduer under avfallsstoffnummer 7158 med tilordnet EAL kode 170903* pr. september 2011 er 150.178 kg (for øvrig anslått til å utgjøre ca. 3500 stk. vinduer).

Dette påviser at regelverket ikke er forstått av alle, at det er utfordringer med identifikasjon av klorparafinholdige isolerglassvinduer samt at kostnadene ved bortskaffelse tydeligvis ikke motiverer til forskriftsmessig håndtering og levering til godkjent mottak. I tillegg mener enkelte at det lave tallet framkommer som konsekvens av store kostnader dersom kjemiske analyser skal foretas, samt at plan- og bygningslovens bestemmelse om avfallsplaner ikke fungerer etter hensikten. Sistnevnte merkes ved at firmaer som driver med miljøkartlegging registrerer markert nedgang i oppdrag av denne typen, spesielt i mindre prosjekter. Konklusjonen de tilstedeværende miljøkartleggerne trakk, var at en stor del av de utskiftingene som foregår er uten offentlig styring og kontroll.

Havner i restavfallet?

Innspill og kommentarer på frokostseminaret konkluderte med at betydelige mengder klorparafinholdige isolerglassruter fortsatt havner i restavfallet, og at en vesentlig del går til forbrenning uten forbehandling. Dette representerer en udokumentert og ukontrollert behandling, og hvorvidt forbrenningsanleggene som benyttes har tillatelse til håndtering og behandling av farlig avfall, er heller ikke kjent. En avfallsstrøm uten tilfredsstillende kontroll, var nok hva de frammøtte satt tilbake med av inntrykk.

Tankevekkende undersøkelse

Med støtte fra Oslofjordfondet har PCB Sanering gjennomført en kartlegging av farlig avfall fra kasserte isolerglassruter produsert i perioden 1976 – 1990. Undersøkelsen er i sin helhet lagt ut på http://www.pcb-sanering.no/ Hovedpunktene i undersøkelsen er:

  • En vesentlig andel av isolerruter i denne perioden er farlig avfall grunnet innhold av klorparafiner (60 % andel i isolerlim i perioden 1976-80 og 14 % andel i 1981-90)
  • Ruter uten klorparafiner inneholder med stor sannsynlighet ftalater
  • Produsentene brukte isolèrlim både med og uten klorparafiner innenfor samme år
  • Avfallsstrømmen isolerruter med klorparafiner overgår langt den som er ivaretatt ved returordningen for PCB-ruter:
  • Det er tatt i bruk vel 28 millioner ruter produsert i årene 1976-1990
  • Gjennomsnittlig ble det årlig installert 1.875.785 ruter i denne perioden
  • Til sammenligning nevnes at det i ”PCB-perioden” (årene 1965-1975) gjennomsnittlig ble installert 231.375 isolerruter pr. år
  • Ved årsskiftet 2011 / 2012 gjenstår 19,7 millioner ruter (786.349 tonn) som stående masse i norske bygg
  • Inneværende tiår er det tiåret med høyest kassering. I perioden 2010 – 2019 vil etter prognosene 391.011 tonn isolerglassruter produsert i perioden 1976-1990 bli kassert