Tilbake

NFFA-medlem fikk god hjelp av NFFA-advokaten

Samarbeidet Kogstad Lunde & Co/NFFA allerede gitt våre medlemmer god innsikt i flere juridiske problemstillinger. Ett spørsmål som er stilt NFFA-advokatene er problemstillinger som dreier seg om tolkningen av Reach. Spørsmal og svar kan være interessant for flere av våre medlemmer. Vi siterer derfor begge deler nedenfor:   Vi tar i mot avfall og i følge unntakene til registreringskrav til Reach er avfall unntatt. Dette er allikevel en type avfall som vi...
Publisert: onsdag 15. november 2006
Samarbeidet Kogstad Lunde & Co/NFFA allerede gitt våre medlemmer god innsikt i flere juridiske problemstillinger. Ett spørsmål som er stilt NFFA-advokatene er problemstillinger som dreier seg om tolkningen av Reach. Spørsmal og svar kan være interessant for flere av våre medlemmer. Vi siterer derfor begge deler nedenfor:
 
Vi tar i mot avfall og i følge unntakene til registreringskrav til Reach er avfall unntatt. Dette er allikevel en type avfall som vi blir usikre på. Vi inngår i ordningen refusjonsberettiget spillolje og tar derfor i mot spillolje generert på skip (kasserte smøreoljer og hydrauliktiske oljer). Oljen vi mottar deklareres som farlig avfall og er derfor åpenbart avfall.
 
Hvis analyse (akkreditert testing) tilsier at vanninnholdet er for høyt kan spilloljen bli behandlet ved oppvarming for å fordampe vannet. Spilloljen er hele tiden innenfor de kvalitetskrav som er satt til spillolje mht flammepunkt, organisk halogeninnhold og svovelinnhold.
Denne spilloljen blir varmet opp slik at vann fordamper, deretter oppbevares den på tanker og selges videre som produktet fyringsolje. SFT har gitt oss tillatelse til å holde på med aktiviteten.
Hos vår lokale tollregionen er vi registrert at vi selger spillolje til forbrenning.
 
Er vi registreringspliktig som produsent iht Reach? Eller er vi nedstrømsbruker av den opprinnelig oljen?
 
Svaret fra NFFA-advokat (advokatfullmektig Einar Bratteng) lød slik:
Vi har sett på spørsmålet fra NFFAs medlem. REACH forventes å bli vedtatt av EU i løpet av våren 2007 i følge den informasjonen vi sitter inne med. Det må derfor tas forbehold om endringer i direktivet. Vi går her ikke noe nærmere inn på innholdet av Reach. 
 
I utgangspunktet gjelder Reach for stoffblandinger og kjemikalier i produkter. En stor del av byrden ved Reach må i utgangspunktet bæres av kjemikalieprodusentene og eventuelt av importører. Hvilke stoffer/produkter og hvem som er omfattet fremgår av artikkel 1 til direktivet. Av artikkel 2 fremgår unntakene.
 
I art. 2 nr. 2 går det frem at avfall som definert i rammedirektivet for avfall ikke faller innunder Reach direktivet. Det er på det rene at spillolje er å klassifisere som avfall både det nye og gamle rammedirektivet for avfall. I utgangspunktet vil derfor ikke spillolje falle innunder Reach.
Det neste spørsmålet blir følgelig om NFFAs medlemmer ved å behandle spilloljen vil stå over et nytt produkt og dermed ikke et avfall, slik at man da risikerer å falle innunder direktivet. Dette er i realiteten et spørsmål om tolkning av avfallsdefinisjonen, altså hva er avfall?
At spilloljen er avfall når den blir levert til NFFAs medlem, er neppe tvilsomt. ”Behandlingen” av spilloljen innebærer en rensing, slik at den tilfredsstiller myndighetenes kvalitetskrav. Dette er for øvrig i tråd med direktivene som pålegger Norge innsamling og forsvarlig behandling av spillolje. Deretter blir spilloljen videresolgt. 
 
Etter vår vurdering kan dette ikke innebære at spilloljen blir å anse som produkt. For det første taler definisjonen av ”spillolje” mot dette standpunktet. Vi har tatt utgangspunkt i det nye rammedirektivet art. 3 h som sier at med mineral oil menes olje som ikke lenger kan brukes til det opprinnelige formålet. Dette kan tas til inntekt for at man har ment det slik at dersom oljen først er blitt ubrukbar til opprinnelig formål, er den og blir avfall uansett hva man måtte gjøre med den.
 
Det vises videre til at ingen av de grunnleggende egenskapene ved spilloljen blir forandret ved behandlingen. Rensingen kan heller ikke karakteriseres som noen gjenvinning. Selve gjenvinningen skjer ved at oljen blir forbrent. Sett fra vår side taler heller ingen miljøhensyn for at spillolje bør omfattes av Reach, så lenge myndighetene har fastsatt strenge kvalitetskrav til spilloljen. Dermed har man jo også akseptert at forbrenning av spillolje er miljøriktig. Det kan heller  ikke være avgjørende for vurderingen at det foreligger et økonomisk marked for forbrenning av spillolje. Dette er også tilfellet for en rekke andre avfallsfraksjoner som skrapjern, papir m.m. Etter vår vurdering er det vanskelig å se på spillolje som noe annet enn avfall til energiutnyttelse. Dette støttes blant annet som nevnt av definisjonen i rammedirektivet.
 
Vi har i hvert fall vanskeligheter med å se at Reach direktivet kan få anvendelse på spilloljebransjen. Vi har ikke sett på andre bestemmelser i Reach som kan medføre at spilloljebransjen faller utenfor. Imidlertid gjør vi oppmerksom på at etter vår erfaring vil SFT ved tolkningstvil ofte falle ned på det mest ”miljøriktige” valget. Vi kan derfor ikke innestå for at SFT vil dele vår oppfatning, selv om vi mener denne må være riktig.
 
En mulighet kan være å be om at SFT gir en forhåndsuttalelse til bransjen om dette spørsmålet for å unngå at bransjen bruker for mye tid på dette. Vi tar gjerne en diskusjon på dette og gir en grundigere vurdering av saken om dette er ønskelig.
 
Mvh.Einar Bratteng, Advokatfirma Kogstad Lunde & Co