Når kontrollen svikter, rammes de seriøse

Bransjen står i en utfordrende situasjon. Mengdene farlig avfall øker, avfallsstrømmene blir stadig mer komplekse og flere lovbrudd avdekkes.  Budskapet fra NFFA var tydelig: 

– Myndighetene må være raskere, strengere og mer årvåkne. Hvis ikke risikerer vi at skruppelløse og inkompetente aktører motiveres til uforsvarlig og lettvint håndtering av farlig avfall, sa Lindstad fra talerstolen. 

Hun understreket at manglende oppfølging og håndheving ikke bare gir negative miljøkonsekvenser, det svekker også tilliten til hele bransjen. 

– Når ulovlige forhold får utvikle seg over tid, rammer det farlig avfallsbransjens renommé, også for de seriøse aktørene som følger regelverket, påpekte hun. 

Flere alvorlige eksempler 

Lindstad viste til flere konkrete saker som illustrerer forsømmelsene. Blant annet den industrielle villfyllingen i Åsnes kommune, bestående av tusenvis av feilproduserte tannbørster fra produsenten Orkla. Det såkalte «Tannbørsteberget» bygget opp på 1970- og 1980-tallet, ligger fortsatt urørt i skogen og består av store mengder plast med potensiell forurensningsfare til Glomma. Saken ble blant annet behørig omtalt av NRK i 2022.  

Hun trakk også frem forholdene i Asker kommune, hvor lokalavisen Budstikka over lengre tid har avdekket mulig alvorlig miljøkriminalitet. Det kan dreie seg om flere ulovlige fyllinger, med tips om nedgravd asbest, kjemikalier som lekker ut i fjorden og annet miljøfarlig materiale. Kommunen har nå innledet dialog med politiet og Økokrim. 

– Dette viser hvor avgjørende det er at myndighetene reagerer raskt og konsekvent. Manglende handling kan få langvarige, negative miljøkonsekvenser, sa Lindstad. 

Ett nytt kjemikalie per sekund 

En sentral del av innlegget handlet om utviklingen i kjemikaliebruk og konsekvensene for fremtidens avfallshåndtering. – Det fremstilles ett nytt kjemikalie per sekund. Selv om stoffene gjennomgår kontroll- og godkjenningsprosedyrer, kan det ta mange år før enkelte viser seg å være helse- og/eller miljøskadelige, sa Lindstad. 

Om lag 300 millioner stoffer er registrert i det internasjonale kjemikalieregelverket (CAS). Dette regelverket ligger til grunn for grenseverdier og klassifisering av farlig avfall. Samtidig produseres over 75 prosent av produkter med farlige eller ukjente stoffer utenfor EU. 

Moderne produkter har kortere levetid enn noensinne. De inneholder stadig flere og mer komplekse kjemikalier, og ender raskere som avfall. – Det er disse produktene som etter hvert havner hos profesjonelle farlig avfallsaktører, altså våre medlemmer. I verste fall kan de havne på avveie, slik vi dessverre både har historiske og ferske eksempler på, påpekte Lindstad.

Forbereder bransjen på en «farlig avfall-tsunami» 

NFFA mener utviklingen vil stille stadig høyere krav til både myndigheter og bransje. 

– Selv om ikke alle nye kjemikalier ender som farlig avfall, må vi erkjenne at ingen har full oversikt over de samlede skadevirkningene. Regelverket kompliseres ytterlige, kompleksiteten øker og det samme gjør behovet for kompetanse, sa Lindstad. 

NFFA har de siste årene styrket fokuset på kompetanseutvikling betydelig, og foreningen arbeider aktivt med å forberede medlemmene på det man omtaler som en «farlig avfall-tsunami». Aldri tidligere har man satset så sterkt på kompetansebygging og bransjesamarbeid. Dette skjer i tett dialog med medlemmene.