IPPC-direktivet og farlig avfall
Formålet med IPPC-direktivet (EUs rådsdirektiv 96/61 EF) er å samle regulering av alle forurensende utslipp til luft, vann og jord fra én og samme virksomhet i én tillatelse, gitt av én myndighet. Ved dette skal man oppnå en mer helhetlig vurdering og regulering av den samlede forurensningsbelastningen forårsaket av en virksomhet, og derigjennom en bedre beskyttelse av miljøet.
IPPC-direktivet legger til grunn at regulering fortrinnsvis skal skje ved individuelle utslippstillatelser, men åpner også for bruk av generelle bestemmelser (forskrifter) hvor dette er hensiktsmessig. For å oppnå en felles praksis stiller direktivet blant annet krav til innhold i konsesjonssøknaden, saksbehandling og vilkår i tillatelsen.
Virkeområdet for direktivet er angitt gjennom en liste over kategorier av industrivirksomhet over en viss størrelse (vedlegg I til direktivet). IPPC-direktivet og norsk lovgivning Forurensningslovens definisjon av forurensning er meget vid, og omfatter alle typer utslipp og alle resipienter. Loven har også etablert et system for søknad, behandling, fastsettelse og endring av tillatelser til å forurense. Tillatelsene omfatter alle former for forurensning, og gis av forurensningsmyndighetene. Forurensningsloven oppfyller med sitt system IPPC-direktivet, men ivaretok ikke fullt ut det av direktivets «alminnelige prinsipper om den driftsansvarliges grunnleggende forpliktelser» som gjelder energiutnyttelse. Prinsippet, i direktivet artikkel 3 bokstav d, innebærer at forurensningsmyndighetene ved sin behandling av en utslippssøknad skal sikre at virksomheten drives på en slik måte at «energien utnyttes effektivt». Forurensningsmyndigheten må ha anledning til å ta dette i betraktning når den fastsetter vilkårene for tillatelse til en forurensende virksomhet. Dette nødvendiggjorde en utvidelse av hjemmelsgrunnlaget i forurensningsloven. Beste tilgjengelige teknikker (BAT) EU-kommisjonen har igangsatt et arbeid med å bringe til veie informasjon, såkalte BAT Reference Documents (BREFs), i første rekke til nasjonale myndigheter og industrien, om hva som anses som BAT i de enkelte industrier. Dette arbeidet skjer i Det europeiske IPPC-byrå (EIPPCB) ved EUs forskningssenter i Sevilla, med støtte av arbeidsgrupper med representanter for myndigheter og industri som nedsettes for det enkelte BREF. Nærmere informasjon om dette arbeidet - herunder program og status for arbeidet, samt full tekst til BREFs (utkast og ferdige) - finnes på nettstedet til EIPPCB. Konsekvens for eksisterende IPPC-bedrifter Etter hvert som BREFs foreligger, vil SFT foreta en slik gjennomgang, og konklusjonene i de forskjellige BREFs vil selvsagt bli tillagt betydelig vekt i dette arbeidet. IPPC-nettsteder Nedenfor kan du laste ned brev som er sendt til NFFAs medlemmer og andre berørte bedrifter i farlig avfallsbransjen.
Som følge av EØS-avtalen, er IPPC-direktivet også implementert i norsk lovgivning. Mens IPPC-direktivet innebar en omlegging av lovverk og forvaltning i flere europeiske land, har imidlertid systemet med integrert forurensningsbegrensning vært gjeldende rett i Norge siden lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) trådte i kraft i 1983. I realiteten ble det praktisert på grunnlag av de daværende separate lover siden de allerede eksisterende luft- og vannforurensningsmyndigheter kom under Miljøverndepartementet da dette ble opprettet i 1972.
Et hovedprinsipp i IPPC-direktivet er at den ansvarlige for en virksomhet plikter å benytte "beste tilgjengelige teknikker" (BAT – best available techniques), og at de utslippsgrenser som fastsettes i en tillatelse, skal baseres på BAT. Dette begrepet er definert i direktivets artikkel 2 (11). I vedlegg IV er det listet opp hvilke forhold som skal tas i betraktning når man fastsetter hva som er BAT, både i alminnelighet og i det spesielle tilfelle.
Direktivet krever at forurensningsmyndighetene skal sørge for at alle eksisterende anlegg innenfor IPPC-direktivets virkeområde, det vil si anlegg i drift før 31.10.99, drives i samsvar med direktivets krav innen 31.10.07. Dette innebærer at utslippstillatelser til eksisterende bedrifter må være gjennomgått, og vilkårene om nødvendig ajourført, eventuelt i form av nye tillatelser, slik at eventuelle tiltak som måtte være nødvendige, kan være iverksatt før denne dato.