Informasjon fra NFFAs siste dialogmøte med Miljødirektoratet - spesielt om eksport

NFFA har hatt dialogmøte med Miljødirektoratet. Det ble orientert om flere temaer og utvekslet informasjon og synspunkter. Temaene NFFA forelegger direktoratet i regelmessig dialog med direktoratet har bl.a. opphav i innspill fra NFFAs medlemmer. 
Publisert: torsdag 27. mars 2025

Blant temaene på siste dialogmøte var status i utviklingen av nye Avfallsdeklarering.no, den nye malen for tillatelser, premissene for finansiell sikkerhet, deklarering av spillolje, litiumbatterier som farlig avfall, problematikk relatert til håndtering av gassbeholdere, NFFAs synspunkter på siste tilsynsaksjon samt NFFA og bransjens engasjement i sammenheng med avfalls- og forurensningsproblematikk i småbåthavner. 

 

Andre temaer på dialogmøtet var eksport og ny grensekryssforordning. Miljødirektoratet har som kjent gjennomført en spørreundersøkelse i sammenhengen.

Vi gjengir nedenfor informasjon vi avtalte direktoratet skulle utarbeide om dette temaet:  

 

Innspel fra bransjen om ny artikkel 13 og lokasjon 

Økning i antall søknader om eksport: 

  • Forventet betydelig økning i antall søknader om eksport av avfall (dobling til tredobling) 

  • Bekymring for lengre saksbehandlingstid og opphopning av farlig avfall. 

 

Konkurransevridende effekter: 

  • Endringen kan virke konkurransevridende, da ikke alle aktører kan etablere en lokasjon for avfallssamling. 

  • Store merkostnader og praktiske utfordringer for aktører uten eksisterende lagringskapasitet. 

 

Konsekvenser for klima og miljø: 

  • Økt transport fører til mer utslipp av plast og CO2. 

  • Risiko for redusert gjenvinningsgrad og påvirket sporbarhet av avfall. 

 

Fleksibilitet og kostnader: 

  • Mindre fleksibilitet ved behov for å legge til avfallsprodusenter. 

  • Høye eksportkostnader for mindre varestrømmer og utfordringer for mindre aktører. 

 

Praktiske utfordringer: 

  • Full lagringskapasitet hos norske innsamlere og begrenset mulighet for å samle husholdningsavfall på én lokasjon. 

 

Miljødirektoratet opplyser at det er stor usikkerheit knyttet til estimert økning i antallet søknadar. Deres inntrykk er at i flere tilfelle er ikke alle avfallsprodusenter som er oppført i et samtykke blitt brukt, men er der i tilfelle et behov melder seg.  Samtidig er håpet at et felles digitalt system vil kunne effektivisere saksbehandling på tvers av landegrenser og denne skal åpne for "fast-track" prosedyre. Det betyr at en søknad som er tilnærmet lik et tidligere samtykke, skal få raskere samtykke. I tillegg er det mye effektivisering i å hente fra å bruke forhåndsgodkjente gjenvinningsanlegg, som gir treårige samtykker, i steden for ettårig, som er standard.   

 

Naturvårdsverket i Sverige har varslet endring i dagens praksis om flere lokasjoner, og at denne vil bli håndhevet fra 1. januar 2026: Gränsöverskridande avfallstransporter Dette betyr at søknader som kommer inn etter 31. desember eller der eksisterende samtykker ønsker å legge inn avfallsprodusent etter samme dato, ikke vil få lov til dette. Det må da søkes om en lokasjon der alle avfallsendinger skal starte fra. 

 

Miljødirektoratet er i dialog med Naturvårdsverket for å høre om dette er absolutt dato, eller om det er mulig å forskyve til 21. mai 2026, når majoriteten av bestemmelsene i ny grensekryssforordning trer i kraft.  Miljødirektoratet vil sende ut fagmelding til bransjen når de har fått dette avklart. 

 

Uansett, så kommer endringen og bransjen må begynne å omstille seg.  

 

Ny grensekryssforordning 

Miljødirektoratet har hatt en nordisk workshop med Finland, Sverige, Island og Danmark på tampen av 2024, der de så på ny artikkel 11 som gjelder eksportforbud av avfall til sluttbehandling.  

 

I dette møtet ble det diskutert avfallstrømmer som i dag går til sluttbehandling, og behov etter 21. mai 2026 når forbudet trer i kraft. Viktige avklaringer og prioriteringer som Miljødirektoratet og KLD i ettertid har kommunisert til Kommisjonen er: 

 

  • Underliggende rettsakt som forklarer vilkår for å få samtykke til eksport til sluttbehandling, er satt til å komme ett år etter artikkelen blir gjeldende. Denne ønsker vi skal komme før artikkelen blir gjeldende, eller samtidig. Om ikke, kan vi risikere ulik håndhevelse og dermed potensiell konkurransevriding i Europa. 

  • Forholdet mellom R1 eller D10-koder ved høy temperaturforbrenning av farlig avfall. Det er ulik praksis i Norden på dette. Noen klassifiserer dette alltid som D10, andre bruker R1 ved ulike fraksjoner. Miljødirektoratet venter svar fra kommisjonen på dette.