Tilbake

Hva er avfall og hva er produkt?

Svaret fra NFFA-advokaten lød slik:   Hva som skiller avfall fra produkt er en av de vanskeligste spørsmålene innen avfallsjussen. Den norske definisjonen av avfall er at det må dreie seg om ”kasserte” løsøregjenstander eller stoffer. I praksis er det imidlertid Eus avfallsdefinisjon som vil være avgjørende for innholdet av den norske definisjonen. I Eus definisjonen er det begrepet ”discarded” som er av helt sentral betydning. Det kan oversettes til kassert, som er det brukte norske...
Publisert: lørdag 09. desember 2006
Svaret fra NFFA-advokaten lød slik:
 
Hva som skiller avfall fra produkt er en av de vanskeligste spørsmålene innen avfallsjussen. Den norske definisjonen av avfall er at det må dreie seg om ”kasserte” løsøregjenstander eller stoffer. I praksis er det imidlertid Eus avfallsdefinisjon som vil være avgjørende for innholdet av den norske definisjonen. I Eus definisjonen er det begrepet ”discarded” som er av helt sentral betydning. Det kan oversettes til kassert, som er det brukte norske begrepet.
 
Spørsmålet om hva som er avfall har vært opp til avgjørelse for Eu-domstolen en rekke ganger, og praksis er noe sprikende… 
 
Det er imidlertid verdt å legge merke til hva som er avfall ikke bare må avgrenses mot produkter. Avfall må også avgrenses mot biprodukter/råvarer. Det er ikke slik at et stoff/gjenstand enten er et produkt eller så er det et avfall, også biprodukter/råvarer må tas med. Dette gjør at avgrensningene i de enkelte tilfellene kan bli vanskelige og veldig konkrete avhengig av hva slags gjenstand man står overfor. Jeg går imidlertid ikke nærmere inn på dette nå, men viser til at det er svært mye som kan bli sagt og skrevet om dette.
 
Nedenfor har jeg satt opp en kort liste over de momentene som er av særlig betydning ved å avgjøre om et gjenstand er avfall eller et produkt.
 
  1. Om gjenstanden undergis en sluttbehandling eller gjenvinningsprosees som er nevnt i rammedirektivet for avfall.
  2. Om avfallsbesitteren undergir gjenstanden en type behandling man normalt bruker for å kvitte seg med avfall.
  3. Om gjenstanden har en økonomisk verdi, eller fordel for besitteren
  4. Produksjonsmåten – gir produksjonsmåten et signal om at gjenstanden er uønsket
  5. Om gjenstanden er en rest etter produksjon av et annet produkt
  6. Om gjenstanden er egnet til det den faktisk er brukt til, eller om det må tas spesielle forholdsregler ved bruken, for eksempel på grunn av miljøfare
  7. Hvorvidt gjenstanden er oppført på den europeiske avfallslisten
  8. Foreligger den entydig oppfatning om at gjenstanden er avfall.
  9. Formålsbetraktninger – hva er formålet med utnyttelsen/bruken og vil dette være i tråd med den høye grad av miljøbeskyttelse som man ønsker i Norge og EU forøvrig (ligger til en viss grad innenfor de øvrige momenter).

Disse momentene kan falle forskjellig ut avhengig hva slags type gjenstand man står ovenfor. Dersom gjenstanden ikke har noen økonomiske verdi eller fordel for besitteren og heller ikke kan utnyttes i produksjonen på annen måte vil man nok fort stå overfor avfall. Særlig klart blir jo dette når miljøhensyn taler for at gjenstanden får en forsvarlig behandling. Imidlertid varierer dette mye fra de helt klare ytterpunktene til de mer vanskelige grensetilfellene. Avslutningsvis fremhever jeg at det er svært vanskelig å uttale seg konkret om denne vurderingen, dersom man ikke får et konkret eksempel på hva slags gjenstand det dreier seg om.