Forurensede vinduer forårsaker spørsmål fra medlemmene
Det hevdes at dette er bevisst handling, med formål å slippe søknad om behandlingstillatelse. De økonomiske motivene hevdes også å være å øke tonnasjen på bilen fra 7 tonn (dersom vinduene fraktes forsvarlig og sikret på pall) til 15 tonn og oppover ved knusing. Overfor NFFA påpekes det at enkelte innsamlere, transportører og sluttmottakere aksepterer slik praksis, og at den oppleves som konkurransevridende.
NFFA har konferert med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og avventer også Miljødirektoratets holdning. DSBs sin tilbakemelding konkluderer med at kverning av hele vinduer (både glass og rammer) «er helt klart i strid med Forurensningsloven», og at «knusingen kan endre avfallets integritet på en slik måte at det ikke kvalifiserer for unntak fra ADR».
I påvente av Miljødirektoratets tilbakemelding, har NFFA gjort følgende vurdering:
Avfallsregelverket: Bevisst nedknusing av forurensede vinder er ikke tillatt med mindre man har en tillatelse fra direktoratet. Denne saken ble vurdert og kommunisert av direktoratet i mars 2012 http://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2012/Mars-2012/Handtering-av-isolerglassruter-som-er-farlig-avfall/?cid=35920 Slik vi oppfatter det kan dette gå under definisjonen bevisst nedknusing, uten at lokasjonen hvor dette foregår har tillatelse til behandling av denne type avfall.
Forskrift om landtransport av farlig gods (ADR) § 12.Transport av farlig avfall: Knuste isolerglasruter som inneholder miljøgifter, blir omfattet av ADR-regelverket for transport av farlig gods. For eksempel er det slik at isolerglassruter med fuger som inneholder PCB ikke kan transporteres dersom det er fare for lekkasje og spredning. DSB påpekte tidligere i sammenhengen viktigheten av at slikt farlig avfall transporteres på en trygg måte til forsvarlig sluttbehandling. Farene ved f.eks. klorparafiner (og PCB) er både overfor helse- og miljø. Det er tidligere uttalt av DSB at for knust avfall hvor ev. miljøgifter ikke lenger er integrert i vinduet, gjelder ADR/RID. Dette kan medføre krav til emballering og sikkerhetsrådgiver (ved avsending og transport).
Internkontroll: Det er viktig å nevne Internkontrollforskriften i sammenhengen. Utgangspunktet er at den som driver virksomhet knyttet til et fysisk anlegg etc. skal sørge for at alle aktiviteter på området er omfattet av internkontroll, uansett om de som utfører aktiviteten er ansatt i virksomheten eller ikke. Bakgrunnen for dette er at det ofte er likegyldig om de personer som er utsatt for risiko under utførelsen av sitt arbeid står i et ansettelsesforhold til virksomheten eller ei. Det samme vil naturligvis gjelde ved fare for forurensning av ytre miljø, og ellers ved generelle sikkerhets- og vernetiltak som er nødvendig for å hindre farlige eller skadelige situasjoner i å oppstå i tilknytning til egen virksomhet. Oppdragsgiver må vurdere hvilken risiko som oppstår når leverandører og oppdragstakere utfører aktiviteter inne på oppdragsgivers område. Den som er ansvarlig for virksomheten må undersøke om de oppdragstakere virksomheten engasjerer, har tilfredsstillende internkontroll. Det er nødvendig å vurdere om ens egen internkontroll dekker generelle rutiner og tiltak på området som har betydning f.eks. for arbeidsmiljø, verneutstyr eller fare for forurensning.
