Einar Bratteng avlegger doktorgrad innen avfallsjus: Av stor betydning både for bransjen og myndighetene!

Avhandlingen som skal gi Einar Bratteng doktorgraden, har tittel «Fra avfall til produkt og råvare – dilemmaer i en sirkulær økonomi». Vurderingskomiteen mener at avhandlingen på en «grundig og systematisk måte gir forslag til endringer» – d.v.s. i de regulatoriske forutsetningene – men også i praktisk arbeid. Komitéen karakteriserer avhandlingens analyse av sirkulær økonomi som «spennende og nyskapende». Og videre: Avhandlingen «utviser sikker kunnskap om rettsområdet avfallsrett og er viktig bidrag til fagfeltet».

Einar skal disputere (forsvare) sin doktorgradsavhandling ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo 27. november. 

Må bli mer effektivt å gjøre avfall til produkter og råvarer

Einar Bratteng beskriver avhandlingens kjerne å se nærmere på hvordan nasjonal rett og nasjonale myndigheter i større grad kan bidra til at avfall mer effektivt kan bli produkter og råvarer. Dette ut fra et forbedret nasjonalt regelverk, men selvsagt på premisser som følger europeisk og internasjonal rett.  Vurderingskomiteen mener målsettingen er innfridd i tilstrekkelig grad, og det innenfor «krevende juridiske spørsmål». Komiteen ser hvor «komplisert det rettslige landskapet kan være og hvor komplisert den avfallsmessige realiteten kan være».

Behov for å klargjøre bedre når avfall opphører å være avfall

I arbeidet med doktorgradsavhandlingen har Einar Bratteng vurdert, og holdt opp mot hverandre, en rekke kompliserte forhold som sammen skaper rammebetingelsene for norske avfalls- og gjenvinningsbedrifter. Nedenfor refererer vi i et lite utvalg av momenter:

·       Rammedirektivet for avfall samt også rettspraksis i sammenhengen, gjør at avfallsdefinisjonen er utformet vidt og følgelig tolkes vidt. Det er behov for ytterligere klarlegging av når avfall skal opphøre å være avfall. Avhandlingen finner holdepunkter for at det i EU-domstolens praksis er gjort en heving av kriteriene for dette.  

·       Avhandlingen viser også at EUs definisjon av sirkulær økonomi er lite konkret og målsettingene kan oppfattes som motstridende. Derfor beskriver avhandlingen en normativ målestokk som konkretiserer rammedirektivets formål, og som kan brukes i etablering av et nasjonalt system som underbygger når opphørsfasen inntreffer og avfall kan betraktes som råvare eller produkt.

·       Det beskrives en rekke internasjonale barrierer for opphørsfasen for avfall. Disse befinner seg innenfor en rekke ulike områder.

·       Sammenhengen mellom klima og sirkulær økonomi framstilles som tvilsom.

·       Avhandlingen viser at rettslige avklaringer ikke er tilstrekkelig for å oppnå ressurseffektivitet ved håndtering av avfall, men at også mangelfulle økonomiske rammebetingelser er avgjørende.

·       En konklusjon i avhandlingen er at den nåværende norske gjennomføringen av rammedirektivets art 6 (opphørskriteriene) er brudd på de EU-/EØS-rettslige forpliktelsene. Det henvises til at EU kobler opphørskriteriene tett til produkt- og kjemikalieregelverket for ulike avfallsfraksjoner. Dette gir en likestilling mellom jomfruelige og sekundære råvarer, hvilket gjør det svært krevende å bearbeide avfall til en kvalitet som gjør at avfallet opphører å være avfall.

·       Deler av avhandlingen bygger på en spørreundersøkelse overfor forvaltning og industri (herunder flere NFFA-medlemmer) relatert til opphørsfasen for avfall. Med grunnlag i undersøkelsen identifiseres fem norske hindringer. Disse må elimineres dersom et alternativt system skal utvikles og være effektivt. Det beskrives også en fremgangsmåte i seks punkter som vil skape et forbedret system.

·       Det påpekes at norske myndigheters vedtak knyttet til opphørsfasen for avfall er lite systematisert og tilgjengelig. Samtidig rådes det til at dokumentasjonskrav bør utarbeides i samarbeid mellom forurensnings- og produktkontrollmyndigheten.

·       Avhandlingen påpeker at situasjonen for «avfall som ressurs» i Norge er «fastlåst». Dette forårsaket bl.a. av at forvaltningen ikke oppfatter at det er behov for sekundære råvarer, og heller ikke prioriterer arbeidet med kvalitetskrav. Samtidig blir det ikke utviklet markeder for sekundære råvarer, nettopp fordi kvalitetskrav ikke foreligger. Dette er forhold som må endres dersom det skal tas skritt mot å realisere en mer sirkulær økonomi.

·       I avhandlingen vurderes sirkulær økonomi som en politisk ambisjon som er vanskelig å realisere. Årsaken er at konseptet sirkulær økonomi er ment å fremme et svært stort antall miljømålsettinger som ikke lar seg entydig avgrense. Dette gir dilemmaer i mange ulike retninger: Måloppnåelse på ett område, kan underbygge oppnåelse av andre miljømål.

·       Det framheves at det mangler økonomiske incentiv for virksomhetene til å bidra til å realisere mer sirkulær økonomi.

·       Fremtidig forskningsarbeid må i større grad innrettes mot den enkelte avfallsfraksjon, påpekes det i avhandlingen.

Takk til NFFA og NFFA-medlemmer

Som de fleste er kjent med, har Einar Bratteng vært NFFAs jurist i en årrekke. I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid, uttaler han:

-Jeg takker NFFA for å ha introdusert meg for farlig avfallsbransjen og alle dens problemstillinger, ikke minst når regulatoriske forhold skal praktiseres i hverdagslig jobbutførelse. I forbindelse med doktorgradsavhandlingen min, må jeg spesielt takke Lindum, Returkraft, Stena Recycling, SAR-Gruppen, Norsk Spesialolje, Wergeland-Halsvik Gruppen, Vesar, Indus Kjemiske Industri, Veas, RENAS og NOAH Solutions. Disse har vært med på å finansiere arbeidet, og har også gitt innspill underveis, kommenterer Einar Bratteng.

Foto: Advokatfirmaet Berngaard.