Ansvar ved konkurs: Avfallsleverandøren kan bli holdt ansvarlig for opprydding
NFFA-jurist Einar Bratteng har gjenomgått dommen. Han henviser til hovedregelen, nemlig at den som leverer avfall til en godkjent avfallsbehandler har oppfylt sin plikt til å sørge for at avfallet får en forsvarlig behandling, og dermed ikke lenger har ansvar for avfallet. Dommen i Frostating langmannsrett viser imidlertid at det ikke finnes "regel uten unntak". Her er Einar Brattengs kommentar og anbefaling til NFFAs medlemmer:
Sakens bakgrunn
Frostating lagmannsrett avsa 31.10.2016 dom i sak mellom Øysand Næringspark AS og Elretur AS. En avfallsbehandler (Wee Recycling AS) hadde mottatt EE-avfall (320 tonn) som ikke var blitt behandlet før selskapet gikk konkurs. Spørsmålet i saken var om det var grunneier eller returordningen - som hadde levert avfallet - som hadde ansvaret for behandlingskostnadene.
Lagmannsrettens vurderinger
Lagmannsretten legger avgjørende vekt på at returordningen har ansvar for avfallet fra det oppstår til det er sluttbehandlet. Det ble i denne sammenheng også vist til det reviderte direktivet fra EU om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE2 – direktiv 2012/19/EU), hvor det blant annet går frem at returselskapet har ansvaret for behandling av avfallet uavhengig av hvor denne finner sted.
Det var ikke tilstrekkelig at returselskapet kunne bli ansvarlig for behandlingskostnadene. Avfallet måtte også konkret kunne knyttes til returselskapet. Etter en konkret vurdering kom retten frem til at returordningen hadde vært hovedleverandør av avfall til behandlingsanlegget og kunne holdes ansvarlig for behandlingskostnadene for det avfallet som var ubehandlet ved konkursåpning.
NFFAs kommentarer
Hovedregelen er at den som leverer avfall til en godkjent avfallsbehandler har oppfylt sin plikt til å sørge for at avfallet får en forsvarlig behandling, og dermed ikke lenger har ansvar for avfallet.
Fra denne hovedregelen er det unntak ved konkurs. Ved konkurs blir ubehandlet avfall ”eierløst”, noe som ikke er en ønsket situasjon. Rettspraksis viser da at det med utgangspunkt i forurensningslovens § 7 vil bli foretatt en konkret vurdering av hvem som er nærmest til å bære ansvaret for opprydningskostnadene.
I mange tilfeller vil grunneier kunne ende opp med opprydningskostnadene. Men dersom avfallet kan spores tilbake (helt eller delvis) til en enkelt aktør er det ikke utenkelig at avfallsleverandøren likevel kan ende opp en opprydningskostnad ved konkurs. Særlig må dette gjelde når avfallsleverandøren er et returselskap. Avfallsleverandør risikerer således i konkurstilfellene og måtte betale to ganger for å behandle samme avfall.
Flere aktører som leverer avfall har allerede avtalefestet at det skal gis bekreftelser på at avfallet som er levert er blitt sluttbehandlet. Det anbefales at flere ser nærmere på om dette er hensiktsmessig, særlig vil dette være aktuelt hvor avfallsbehandler har en usikker økonomisk situasjon.
