Hovedregel - slik NFFA nå oppfatter det på bakgrunn av tilbakemelding fra direktoratet - er at det er avfallet slik det oppstår (eller mottas) som skal vurderes. Det er dette det skal måles på, også i forhold til om et avfall er farlig eller ikke.

I en orientering til NFFA refererer Miljødirektoratet (20.04.) til at temaet har vært mye diskutert i EU. Direktoratet erfarer at det i  Norge kan være noe varierende praksis. Miljødirektoratet poengterer - som referert ovenfor - at det er innholdet i avfallet slik det framstår ved levering som gjelder. Det er dermed råvekt eller våtvekt som legges til grunn og ikke en oppkonsentrert utgave av avfallet (tørrvekt). Dette er også EUs vurdering. Samtidig har det nok ikke vært utbredt praksis i Norge å korrigere for fuktighet dersom avfallet som analyseres kanskje ikke er 100% tørt og analyseverdiene kun er oppgitt i tørrvekt, skriver Miljødirektoratet til NFFA.

Direktoratet understreker at deres avklaring gjelder klassifisering av farlig avfall generelt (Avfallsforskriften kapittel 11), og går ikke inn på hvordan krav kan være stilt i tillatelser til avfallsforbrenning.

NFFAs jurist i sammenhengen henviser forøvrig til EU-domstolens sak C-487/17 og C-489/17 (Verlezza) for mer bakgrunn i saken.