Dersom NFFA får gjennomslag for sin tolkning, vil kabeleier ha plikt til enten å levere kabelen til godkjent avfallsmottak eller å gjenvinne den (Forurensingslovens § 32 første ledd). Alternativt må det søkes om å la kabelen bli liggende. Søknadskrav kan i det minste medføre at det må gjøres en miljøforsvarlig vurdering av om den aktuelle kabelen kan utgjøre en forurensningsfare eller på annen måte innebære en ulempe for helse- og miljø (Forurensingsloven § 7), mener NFFA-jurist Einar Bratteng. Hans utredning overfor Miljødirektoratet konkluderer med at «…nedgravde kabler og rørledninger som er tatt ut av bruk er å anse som løsøregjenstander og dermed avfall i Forurensningsloven § 27 første ledd sin forstand, jf. rammedirektivets art. 3 nr. 1».
Problemstillingen NFFA nå adresserer er forankret i arbeidsgruppa for farlig avfall I NHP-nettverket (Nasjonal handlingsplan for bygg og anleggsavfall). NFFA leder denne gruppa og er sekretariat for NHP-netteverket.
Utfordring som «overlates nestemann»
Problemstillingen med nedgravde kabler er ikke ny. I 2015 gjorde den anerkjente miljøkartleggeren Eirik Wærner en vurdering som den gang konkluderte med at det ligger om lag 500 000 tonn med «skjulte miljøbomber» nedgravd over hele Norge. Tallet må naturlig ha steget med utbygging og utskifting som nettselskapene gjør av sine kabler. De nedgravde kablene kan inneholde en «cocktail» av miljøgifter, bl.a. PCB, bly, tjære og ftalater. Tømming av kablene der de ligger, har vist seg vanskelig og det blir referert til at bare 5 % tas ut ved slike forsøk. I stedet for oppgraving, blir kablene liggende og problemet overlatt til «nestemann».
Like ille som å grave ned bilbatterier?
NFFA håper på rask avklaring på de motstridende juridiske vurderingene som foreligger. Vi ser imidlertid ikke bort fra at det må en rettskjennelse til før avklaring foreligger. I mellomtiden trekkes det paralleller med at nedgravde kabler med miljøgifter bør kunne sammenlignes med å grave ned bilbatterier tatt ut av bruk.
Hva gjelder nedgravde kabler, er det lite dokumentasjon om reelt omfang og innhold i jordkablene. Dette gjelder selvsagt også de verdier kablenes innhold representerer.
I en artikkel i medlemsbladet til Renas (nr. 1- 2015) er for øvrig problemstillingen omtalt, og kan leses her!